Surya surya

Etter at jeg kom tilbake fra elefantridning og en trivelig helgeutflukt til Chitwan nasjonal park med rafting og rhinos og krokodiller fant jeg Thamel rimelig uutholdelig, plutselig gikk det opp for meg at alle de hyggelige menneskene ikke var ute etter annet enn en vestlig blaaoyd jente og/eller pengene mine. Et par episoder var nok, heldigvis kom min gode venn Gaj hjem akkurat i disse tider og redda meg fra det turistifiserte forurensa ekle Thamel. Fikk eget rom og masse mat, private guider og gratis sightseeing rundt om byen, fikk ogsaa blitt med til skolen min venn underviser paa og kontoret hans og moett masse trivelige folk. Flott aa ha gode venner paa daarlige dager.

Vi dro til en veeeldig typisk lokal gammel dhaba eller resturang eller hva jeg skal kalle det, der maten ble stekt paa aapen flamme inne i et trangt moerkt rom med masse mennesker. Stekt broed med egg eller kjoett, masala poteter, channa og lokalbrygget risvin. Kos!

Etter et par fine og rolige dager, med en kommende forkjoelelse flydde vi til Pokhara med Gaj's jobbkolleger, sykkeltur i solnedgang(akkurat saann som solen paa malibu-etiketten), baattur paa en utrolig forurenset sjoe og en times fottur opp til et buddhist-stupa.

om mani padme hum

NEPAL: Never Ending Peace And Love

Allerede etter to dager har jeg faatt masse nye venner, privat konsert med tradisjonell Nepalesisk musikk, foerste leksjon i den Nepalesiske versjonen av fele, leksjon i buddhistisk Tanhka kunst, Nepalesisk middag med en smart lokal mann som driver et barnehjem oppe i fjellene utenfor byen med masse filosofiske tanker, og ja mengder med te.

Aa lande paa flyplassen i Kathmandu uten US Dollars eller Nepalesisk rupees til aa fikse visum kunne blitt en skikkelig nedtur, men med god hjelp fra trivelige mennesker ordna det seg til slutt. Jeg hadde selvfoelgelig bare indisake rupees og visa-kort, ingen muligheter for aa faa veksla det inne paa flyplassen saa jeg maatte gaa gjennom alle sikkerhetskontrollene, forlate baggasjen min og snike meg ut til minibank. En fyr ville laane meg penger mot at jeg bodde paa hotellet hans, det var litt for dyrt for meg saa jeg ble en smule oppgitt og det vistes nok ganske godt saa han sendte meg med en annen trivelig fyr som hjalp meg aa finne penger og ventet paa meg utenfor flyplassen for aa kjoere meg gratis til byen. Det kom ogsaa en annen kompis og sa hvordan har du det paa norsk til meg, gjetta at jeg var student og 22 aar. Da ble jeg en smule satt ut, men de tok baggasjen min og sendte meg avgaarde til et ok gjestehus saa jeg fikk slappa av og tatt igjen litt soevn.

Naar jeg vaakna opp utpaa kvelden fikk jeg servert varmt vann med rom og honning i resturanten(eller rommet med de to bordene) nede ved resepsjonen, med regn og lyn og torden utenfor- i samtale med de samme folkene som tidligere paa dagen kom det fram at han ene ihvertfall ikke var no saerlig glad i India. Man laerer mye om et land paa kort tid av aa moete lokale mennesker. Da regnet stoppa vaaget vi oss ut i gaten for aa faa litt mat, momos(tibetanske dumplings) og lassi med Shelly fra Holland og Laslie fra California.

Dagen etter var det paa tide aa komme seg ut aa se litt av byen, langt kom jeg ikke foer jeg ble stoppet av en av de mange lokale Sarangi-selgerne. Det endte opp med te, en godt fornoyd mann med en fele mindre, meg med en fele mer og gratis leksjoner i en maaned. Saa grugled dere til jeg kommer hjem og kan spille skjaerende trudelutter paa en firestrengs fele. Der fikk jeg ogsaa info om den eneste tradisjonelle musiker-kasten i Nepal. De er et undertrykt folkeslag, men utrolig flinke musikere. Og privat konsert med floyte, trommer, sarangi, sang og dans! Etter det tok min sarangi-guru meg til New Road for aa sjekke priser paa kamerautstyr, jeg har nemlig lest i Lonely Planet at det er mulig aa faa tak i billig utstyr der. Litt billigere enn Norge var det men ikke store prisforskjeller. Men uansett, jeg trenger en zoomlinse til alle utfluktene her, saa det blir shopping in dag.

Samme dag, paa tur for aa finne mat ble jeg stoppet av en fyr som viste meg veien tidligere paa dagen, og tok en kopp te i butikken hans. Nepaleser som nettopp har startet barnehjem i fjellene som jeg vurderer aa vouluntere for i et par uker om det er mulig. Skal gaa aa ta en prat med han snart. Ogsaa gjoere litt sightseeing, ogsaa faa en ny leksjon i Sarangispilling. Vare litt effektiv med andre ord, etter aa bare ha vandret rundt kvartalet her i Thamel i to dager.

I morra tidlig skal jeg nemlig ut paa tur, rafting og national park med elefant-safari! Like greit aa komme seg litt ut fra denne oasen av vestlig kultur, forurensing og stroemkutt! Og det er her alle kakkerlakkene er!

Og ja: GOD PAASKE! Jeg har allerede hatt paaskeferie i Manali for noen uker siden med snowboard og nesten kvikklunsj!

brennende varme kilder og Dalai Lama

5 dager i Manali, med morgenbad i kokende varmt vann fra de varme kildene sammen med de lokale og deres klesvask, ponnyridning opp til toppene for snowboardtur paa vassen snoe, en stykk bollywoodstjerne i latterlig kostyme med vind i haaret og himalaya som bakgrunn. Irer, en canadier, en kineser og en fjern yogafreak fra Mumbai. Glad for at vi endte opp med aa dra dit litt foer turistsessongen virkelig starta.

Naa i Dharamsala og McLeod Ganj sammen med Dalai Lama(eller han dro visst sin vei igjen like foer vi kom hit), her er det god stemning, en bar og masse momos! Koser meg igjen hurra!

Chandigarh, eventyrland og bitende kulde

Siden det ikke gikk noen busser direkte til Manali som var vaart maal i neste omgang, tok vi en stopp paa veien i Chandigarh. En by som ble planlagt like etter at britene dro sin vei i 1947, og bygd iloepet av 50-60 tallet for aa skape et nytt utbant sentrum i staten Punjab som ble delt mellom Pakistan og India, og for aa gjoere plass til alle flyktningene som kom over grensa. Den kjente arkitekten og hva han naa ikke er Le Corbeasieur er hjernen bak denne byen som er en annen verden i forhold til resten av India. Byen er delt opp i sektorer, med boliger, butikker og alt man trenger i umiddelbar naerhet i sin sektor. Gatene er brede og trafikken er ganske kontrollert med trafikklys, rundkjoeringer, trealleer og blomster. Alt var ikke uventet ganske saa dyrt her saa vi kom ossfort derifra, men overnatta en natt paa et fint hotell(et av de billigste i byen) med varmt vann, stor seng, veranda og room service. Hurramegrundt det var deilig saa lenge det varte.

Vi fikk sett noen kule ting, blant annet Nek Chand Fantasy Rock Garden som er en ja: fantasi stein hage laget av soeppel og skrot. Det var fantastisk, som aa gaa rundt i et eventyr.


Ogsaa fikk vi kjoept litt nodvendigheter til vaar ferd opp ti fjellene, ullgenser, dongeribukse og sko! Denne byen var litt som aa vaere i Europa. Veldig vestlig i baade mattilbud, klesstil og ja egentlig det meste. Rent og pent var det og.

Saa hoppa vi paa det som ifoelge mannen paa reisebyraaet(han virket veldig trivelig tidligere paa dagen da han serverte oss chai)en super deluxe buss opp mot Manali, den skranglet og humpet verre enn en traktor i skogen, vinduene gikk opp hele natta og et av setene jeg satt paa var loest. Jaja, men vi kom naa fram etter 10-12 timer med flere chai-pauser iloepet av natta og gjett om vi har kommet opp i fjellene. Her ligger det snoe ned til bebyggelsen og det er isende kaldt. Vi vurderer aa leie snowboard og faa litt paaskefoelelse naar vi har muligheten.
Ca saann ser det ut rundt meg:

Wagah border

I gaar etter aa ha sovet alt for lenge(vaaknet halv tolv, ny rekord), drukket kaffe der de trendy urbane indere drikker kaffe paa Cafe Coffee Day og surfa paa nett dro vi med en fullstappa jeep mot Pakistan for aa se seremonien ved grenseovergangen, en velkjent turistatraksjon. En trivelig og livsglad fyr med langt skjegg ved navn Uppal kjoerer dit med turister hver eneste dag og det har han gjort i ti aar. Vi var ti passasjerer, baade vestlige og indere. Seremonien, jeg ble helt maalloes. Igjen var det tid for aa posere sammen med voksne og barn noe som innimellom kan vaere slitsomt men stort sett bare er trivelig.

Ja ogsaa saa vi Jalianwalla Bagh der 2000 indere i en fredelig demonstrasjon ble drept av britiske soldateri 1919. Og et hindutempel som er en mindre kopi av sikhenes Golden Temple.

Dette, har jeg ingen ord for, helt utrolig, paa grenseovergangen mellom India og Pakistan, hver eneste dag skjer det her:

Guru Granth Sahib

Nei det er ingen hellig mann, men sikhenes hellige bok som har tilholdssted inne i Det Gyldne Tempel i Amritsar. Tempelet er belagt med 750 kg gull! Og den gullbelagte boken fraktes inn og ut av tempelet under en seremoni hver morgen og kveld.

1) Sikhism is a practical religion. It does not consist in a certain set of beliefs or mere words. Religion does not imply wandering to shrines and tombs, or following austerities of Yogis. Sikhism is a way of life, something to be lived according to a pattern. Its main virtue is simplicity. There is no supernaturalism or mythology on which it rests. It does not believe in devils or angels or heavenly spirits.

2) Sikhism is a universal religion.

3) Sikhism is opposed to all ritualism and formalism.

4) Sikhism does not enjoin blind faith. Blind obedience to an external authority is dis-couraged. The death of the intellect can not be a condition of the life of the spirit. Faith does not start with surmises or absurdities.

5) Sikhism is a faith of hope and cheer. Though it affirms Karma, it recognises the possibility of the modification of one's Karma with the grace of the Guru or God. It does not lead to despair and defeatism.

6) Sikhism is a democratic religion. The decisions of the Sangat are regarded as resolutions having the force of law (Gurmatta) Guru Gobind Singh Sahib vested the authority of the organisation in the Panth.