29. april 2009






21. april 2009


Etter en ti-timers busstur som ble til 14 kom jeg og Paul til Kochi i Kerala i dag tidlig, jeg sov som en stein hele turen i en semi-sleeper buss(sove-seter)vaakna kun opp da vi maatte bytte buss og av en fyr som ville ha setet sitt som jeg laante. Da vi naermet oss Kochi tidlig i morges begynte fyren i setet foran meg aa spille Shanti Shanti Om Shanti(...) fra sin fancy'e mobiltelefon som folk her ofte liker aa gjoere, det resulterte i at fyren paa andre sida av midtgangen gikk inn for aa overdoeve Shanti med et laatutvalg som muinnet mistenkelig mye om en absolute music skive fra 90-tallet en gang. Litt tidlig paa dagen for min del, men litt artig er det alltid med denne briefinga. Er veldig usikker paa om jeg kan venne meg til backpackerlivet, aa bare henge rundt uten faste gjoeremaal der dagen flyter forbi uten at man vet hva man egentlig har brukt de til. Fant ihvertfall Magnus, Hanne, Elna, Tora og Tameez straks vi kom hit og fikk booka inn paa et veldig fint sted. Det gaar visst noe spennende Cricket-finaler paa TV i kveld saa vi maa henge inne hehe, og her i denne delen av landet regner det!! Med luftfuktighet paa 90% og torden, lyn og plaskregn hver kveld var det en god ide aa kjoepe regnklaer i dag, full dress, og regnhatt ikke minst! Bilder kommer sansynligvis etterhvert naar jeg faar kobla min egen maskin til nett.

Aa blir forlatt i Pondicherry og to dager etter selv forlate byen ble en taarevaat affaere. Det ble mer enn en siste fest, og jeg tror vi hadde tre "last suppers". De to siste dagene i byen rakk jeg aa faa meg enda en lokal venninne som dro meg med hjem og overalt i byen for aa hilse paa sine venner og familie. Hun fulgte meg til og med til bussen i gaar, og ringte en time senere for aa hoere om alt gikk bra. Aldri aldri kommer alle studentene og menneskene rundt oss til aa samles paa samme maate igjen. Det er saa rart aa tenkte paa at et nytt kapittel i livet er over og aldri kommer tilbake. Jeg har hatt en fantastisk tid i Pondicherry og kjenner at jeg maa tilbake dit for aa moete alle menneskene der igjen. Merkelig nok saa blir jeg saa fryktelig knytta til alle stedene jeg oppholder meg og moeter nye mennesker.


De siste dagene i Pondy fikk meg til aa tenke mye paa hva livet er verdt og at jeg har behov for aa gi mer, aa moete mennesker som har bodd paa gata hele livet men likevel smiler og er glade og imoetekommende, at mennesker som aldri har eid mer enn klaerne de gaar i og noen tepper aa sove paa likevel deler mat og drikke med meg- som gaar rundt med ny klokke, solbriller og rene klaer- det roerer rundt i hjerte mitt. I gaar mens jeg satt med ei 4 aar gammel jente paa fanget paa gatehjoernet der familien med fire barn bor, ble jeg virkelig nedstirra av folk som gikk forbi, flere kom bort og spurte direkte til meg hvorfor jeg kjente disse menneskene. At de tydelig litt mer velstaaende ser ned paa en vestlig turist fordi jeg snakker med dem som lever nederst paa stigen i dette samfunnet, gjoer meg fryktelig trist, oppgitt og sint. Meri, damen som presenterte meg for disse folka, hvisket til meg om to av de som sto og stirra paa oss- stupid girls. Hun har selv bodd paa gata i mange mange aar, etter at foreldrene hennes brente henne i ansiktet og kasta henne ut da hun ikke ville staa opp og gaa ut midt paa natta for aa kjoepe alkohol til sin far. Glad jeg fikk moete alle disse foer jeg dro, det gav meg litt aa tenke paa.

Paa en annen side var det deilig aa komme seg ut paa tur og. Aa reise litt sammen med noen av de jeg har bodd sammen med i 3 maaneder gjoer det ikke saa trist aa ikke vaere i Pondy lenger. I morgen drar vi til backwaters for aa flyte rundt paa en husbaat i et doegn. More to come.

18. april 2009


36°C
Nåværende: Overskyet
Vind: 18 km/t fra S
Fuktighet: 22 %

Sier google. Andre sier det er 40°C i sola. Uansett, varmen har plutselig eksplodert og takk og lov for at vi har plaskebasseng på taket. Har ikke vært ute enda i dag. Det er helt umulig å gå rundt i byen i denne varmen på dagtid. Perfekt i dag som jeg må pakke og sende hjem aalt for mange suvernirer, gaver og generelt TiNg i posten. Å sende pakker tar litt tid, de må først pakkes på et pakkeri, og så må man stå i kø på postkontoret i evigheter mens folk uten kø-vett sniker seg foran hele tida og damen i kassa ignorerer små hvite jenter. Kjære søster; forvent minst to enorme pakker på samvirkelaget om en god stund(tror vi kjører skipspost som visst tar ganske lang tid)! Vi hadde en siste fest på taket i natt med basseng og Ringa Ringa/Jai Ho -dans, og en siste frokost på Le Café like før soloppgang. Fikk plutselig i gårkveld infeksjon i et sår på foten min som hovna opp og gjorde grusomt vondt, men etter noen antibiotikapiller og chi-pei sin mirakelmedisin er den nesten fin igjen! Ellers etter HongKong-tur har vi hatt Good-Bye party på et fint lite sted ved stranda med bål og mat og masse dansing. Å det blir trist å ikke kunne danse til indisk musikk på byen i Norge med alle fantastiske dancing-kings and queens...Har også vært på fisketur som ikke ble no fisketur fordi det var for mye vind, men derimor en trivelig rotur og bål med øl og mat på andre siden av vannet fra studiesenteret- og sovet på kjøkkenet der faktisk. I går hadde vi en siste felles frokost og lunsj med alle studenter og seminarledere plusspluss på alles kjære Satsanga- før jeg ble med Thilagar på shopping i Nehru street og kjøpte ny Sari i gave til mamman hans. Gjett om hun ble glad! Stakkars dama sliter med sin tidligere ektemann som er lettere alkoholiker og sniker rundt huset hennes hele tida.

De fleste reiser fra kjære Maison Raja i løpet av ettermiddagen/kvelden, jeg vet fortsatt ikke om jeg skal flytte ut herfra i dag eller bli her til søndag/mandag før jeg drar på en 12-timers busstur med harde 90graders vinkel-seter og humpete veier til Kerala(nye planer plutselig sjø).



HongKong var deilig avkjølende og ikke akkurat avslappende, men likevel ferie fra et India som til tider kan være litt masete. Brukte alt for mye penger på gadgets og parykker blant annet. Så stakkars pandaer innesteng i glassbur, goldfish- market, masse andre markeder med all slags kopier av alt mulig, fancy kjøpesenter over alt, verdens største Buddha statue, verdens sykeste lys-show, buddhist-templer og spist masse vårruller, soya og tofu. Fikk enda mer veldig veldig lyst til å dra på tur i Kina en gang..


Burde vært stressa eller målretta med pakking, posting og planlegging i dette øyeblikk men tenker heller på frokost/lunsj, facebook og alt annet haha. Klarer ikke konsentrere meg om det jeg burde gjort. Evt henge med alle de verdens fineste studentene før alle drar hver sin vei.

8. april 2009

Ok Ok. Med litt panikk for å gå glipp av noe gøy og det faktum at det snart er dags for å forlate Pondicherry, har jeg vært ekstremt aktiv de siste dagene. Eller har jeg egentlig det...føles hvertfall sånn siden jeg ikke har hatt tid til å holde nerdinga ved like.

Oppsummering både for min egen del og for alle andre som har noen som helst interesse; jeg og Hanne har fått innføring i cricket(føltes som det gikk ganske bra helt fram til proffene begynte å kaste ball på ordentlig. Sykt uforståelig, til tider kjedelig og altfor langvarig spill for rastløse sjeler...). Fotballspillinga har tatt seg opp, har spilt to dager med bakfyll og det går strålende, vi blir bedre for hver dag. Når jeg kommer hjem til Norge vil jeg spille masse! Gått i en sånn eføy-labirynt som i Harry Potter! Sola meg to dager, en dag på stranda sammen med tusen indere med redningsvest, og en dag på verdens(ihvertfall føltes det sånn der og da) fineste hotell-rooftop med svømmebasseng og fantastisk lunsj-buffet(DET skal jeg ha på mitt hus når jeg blir stor)! Vi har feira bursdager og hatt opp til flere farewell-parties for vår lokale helt Arun som har sørga for mange gode fester og tiltak den siste måneden. Kakekrig, champiskrig, peace, love og masse dansing. Enormt mye dansing faktisk. Det blir ikke det samme å gå ut på byen hjemme lenger. MÅ danse Ringa-Ringa-dansen(e)! Helst flere ganger om dagen! Mer forlovelsesfest og nye venner i landsbyen. Flere nye venner her i byen og blitt bedre kjent med mange av studentene den siste tida. I natt etter å ha feira to bursdager, sagt hadet til Arun for tredje gang, dansa og sovet litt i et koselig hus ved havet(partyfikserne leide et hus til Elisabeth sin bursdagsfest, oog litt Karolines) et sted der ute gikk vi som fortsatt var våkne til Le Cafe ved promenaden her i byen(som faktisk er døgnåpen, DET er imponerende), spiste nattmat og så soloppgangen. Beautiful!






I kveld er det nytt forsøk på fullmoon-walk i Tiruvanamalai som jeg er litt usikker på om jeg skal joine eller ikke. Marte og Karoline snakka også om å leie scooter og kjøre til Mamalapuram. Og i morra etter nest siste seminar er det off to HongKong. Hurra!


Så en liten innføring i indisk-engelsk som er et eget språk og ganske forskjellig fra engelsk-engelsk: gjenta alltid korte ord to ganger(eks Yes Yes, Ok Ok, Super Super). Bruk så mange og formelle ord som overhodet mulig for å forklare enkle ting. Uttal ordene så lite rett fram som mulig(eks Inndra Gannd Steddium istedetfor Indira Gandhi Stadium, og Nårrvei for Norway) Flere regler kommer...det viktigste er å gjenta.

2. april 2009


Apebesøk på studiesenteret i går, den sovnet i armene mine. Gutten som gikk rundt med den i kjetting var ikke veldig snill så jeg følte ansvar for å gi apen litt kos.

Oppgaven er levert, og vi feira i går med middag og fest det var stas! Glad jeg holdt meg hjemme i Pondy, ellers hadde jeg gått glipp av stolleken! Og på søndag skal jeg og Marte være med våre venner fra landsbyen på forlovelsesfest(igjen for min del), med sari og smykker og full pakke, så nå skal jeg ut på raid for å finne en skredder som kan sy ny bluse til sarien min.

1. april 2009


Det begynner å bli varmt her i sør. Og det blir stadig flere fluer på matbordene...