5 dager i Manali, med morgenbad i kokende varmt vann fra de varme kildene sammen med de lokale og deres klesvask, ponnyridning opp til toppene for snowboardtur paa vassen snoe, en stykk bollywoodstjerne i latterlig kostyme med vind i haaret og himalaya som bakgrunn. Irer, en canadier, en kineser og en fjern yogafreak fra Mumbai. Glad for at vi endte opp med aa dra dit litt foer turistsessongen virkelig starta.
Naa i Dharamsala og McLeod Ganj sammen med Dalai Lama(eller han dro visst sin vei igjen like foer vi kom hit), her er det god stemning, en bar og masse momos! Koser meg igjen hurra!
16. mars 2010
7. mars 2010
Chandigarh, eventyrland og bitende kulde

Siden det ikke gikk noen busser direkte til Manali som var vaart maal i neste omgang, tok vi en stopp paa veien i Chandigarh. En by som ble planlagt like etter at britene dro sin vei i 1947, og bygd iloepet av 50-60 tallet for aa skape et nytt utbant sentrum i staten Punjab som ble delt mellom Pakistan og India, og for aa gjoere plass til alle flyktningene som kom over grensa. Den kjente arkitekten og hva han naa ikke er Le Corbeasieur er hjernen bak denne byen som er en annen verden i forhold til resten av India. Byen er delt opp i sektorer, med boliger, butikker og alt man trenger i umiddelbar naerhet i sin sektor. Gatene er brede og trafikken er ganske kontrollert med trafikklys, rundkjoeringer, trealleer og blomster. Alt var ikke uventet ganske saa dyrt her saa vi kom ossfort derifra, men overnatta en natt paa et fint hotell(et av de billigste i byen) med varmt vann, stor seng, veranda og room service. Hurramegrundt det var deilig saa lenge det varte.
Vi fikk sett noen kule ting, blant annet Nek Chand Fantasy Rock Garden som er en ja: fantasi stein hage laget av soeppel og skrot. Det var fantastisk, som aa gaa rundt i et eventyr.


Ogsaa fikk vi kjoept litt nodvendigheter til vaar ferd opp ti fjellene, ullgenser, dongeribukse og sko! Denne byen var litt som aa vaere i Europa. Veldig vestlig i baade mattilbud, klesstil og ja egentlig det meste. Rent og pent var det og.
Saa hoppa vi paa det som ifoelge mannen paa reisebyraaet(han virket veldig trivelig tidligere paa dagen da han serverte oss chai)en super deluxe buss opp mot Manali, den skranglet og humpet verre enn en traktor i skogen, vinduene gikk opp hele natta og et av setene jeg satt paa var loest. Jaja, men vi kom naa fram etter 10-12 timer med flere chai-pauser iloepet av natta og gjett om vi har kommet opp i fjellene. Her ligger det snoe ned til bebyggelsen og det er isende kaldt. Vi vurderer aa leie snowboard og faa litt paaskefoelelse naar vi har muligheten.
Ca saann ser det ut rundt meg:

5. mars 2010
Wagah border
I gaar etter aa ha sovet alt for lenge(vaaknet halv tolv, ny rekord), drukket kaffe der de trendy urbane indere drikker kaffe paa Cafe Coffee Day og surfa paa nett dro vi med en fullstappa jeep mot Pakistan for aa se seremonien ved grenseovergangen, en velkjent turistatraksjon. En trivelig og livsglad fyr med langt skjegg ved navn Uppal kjoerer dit med turister hver eneste dag og det har han gjort i ti aar. Vi var ti passasjerer, baade vestlige og indere. Seremonien, jeg ble helt maalloes. Igjen var det tid for aa posere sammen med voksne og barn noe som innimellom kan vaere slitsomt men stort sett bare er trivelig.
Ja ogsaa saa vi Jalianwalla Bagh der 2000 indere i en fredelig demonstrasjon ble drept av britiske soldateri 1919. Og et hindutempel som er en mindre kopi av sikhenes Golden Temple.
Dette, har jeg ingen ord for, helt utrolig, paa grenseovergangen mellom India og Pakistan, hver eneste dag skjer det her:
Ja ogsaa saa vi Jalianwalla Bagh der 2000 indere i en fredelig demonstrasjon ble drept av britiske soldateri 1919. Og et hindutempel som er en mindre kopi av sikhenes Golden Temple.
Dette, har jeg ingen ord for, helt utrolig, paa grenseovergangen mellom India og Pakistan, hver eneste dag skjer det her:
4. mars 2010
Guru Granth Sahib
Nei det er ingen hellig mann, men sikhenes hellige bok som har tilholdssted inne i Det Gyldne Tempel i Amritsar. Tempelet er belagt med 750 kg gull! Og den gullbelagte boken fraktes inn og ut av tempelet under en seremoni hver morgen og kveld.

1) Sikhism is a practical religion. It does not consist in a certain set of beliefs or mere words. Religion does not imply wandering to shrines and tombs, or following austerities of Yogis. Sikhism is a way of life, something to be lived according to a pattern. Its main virtue is simplicity. There is no supernaturalism or mythology on which it rests. It does not believe in devils or angels or heavenly spirits.
2) Sikhism is a universal religion.
3) Sikhism is opposed to all ritualism and formalism.
4) Sikhism does not enjoin blind faith. Blind obedience to an external authority is dis-couraged. The death of the intellect can not be a condition of the life of the spirit. Faith does not start with surmises or absurdities.
5) Sikhism is a faith of hope and cheer. Though it affirms Karma, it recognises the possibility of the modification of one's Karma with the grace of the Guru or God. It does not lead to despair and defeatism.
6) Sikhism is a democratic religion. The decisions of the Sangat are regarded as resolutions having the force of law (Gurmatta) Guru Gobind Singh Sahib vested the authority of the organisation in the Panth.

1) Sikhism is a practical religion. It does not consist in a certain set of beliefs or mere words. Religion does not imply wandering to shrines and tombs, or following austerities of Yogis. Sikhism is a way of life, something to be lived according to a pattern. Its main virtue is simplicity. There is no supernaturalism or mythology on which it rests. It does not believe in devils or angels or heavenly spirits.
2) Sikhism is a universal religion.
3) Sikhism is opposed to all ritualism and formalism.
4) Sikhism does not enjoin blind faith. Blind obedience to an external authority is dis-couraged. The death of the intellect can not be a condition of the life of the spirit. Faith does not start with surmises or absurdities.
5) Sikhism is a faith of hope and cheer. Though it affirms Karma, it recognises the possibility of the modification of one's Karma with the grace of the Guru or God. It does not lead to despair and defeatism.
6) Sikhism is a democratic religion. The decisions of the Sangat are regarded as resolutions having the force of law (Gurmatta) Guru Gobind Singh Sahib vested the authority of the organisation in the Panth.
Abonner på:
Innlegg (Atom)