Hinduistisk bryllup. Og dette var et love marriage! Ikke no tvangs- eller planlagt ekteskap fra tiårs-alderen sånn som man ofte får inntrykk av eller hører om at skjer her i disse traktene. Vi var kun på fotografering og middag sammen med rundt 1000 andre gjester, selve seremonien var i dag på formiddagen og da skulle det være rundt 2000 gjester.

Det var stas da, selv om vi ikke fikk med oss selve bryllupsseremonien, masse mat, masse folk, musikk og tydelig at det var brukt både tid og penger på svære dekorasjoner og pynt. Og vi ble godt mottatt selv om vi ikke kjente til brudeparet eller noen i familien, det er visst litt kred med vestlige folk i bryllup og sånne høytidelige fester.

Indere legger utrolig mye i bryllup og bruker helt uhorvelig(er det er ord?) mange penger på disse festene, mange tar seg opp enorme lån som de sliter med resten av livet for å holde et verdig bryllup. Det er tradisjonelt slik at familien til jenta/kvinnen betaler en medgift til guttens/mannens familie for å finansiere de ekstra utgiftene den nye familien får ved at hun kommer inn i deres hjem. Om det virkelig er en stor utgift eller heller ekstra arbeidskraft hun bringer kan jo alltids diskuteres. Dette med medgift er en ting som har utvikla seg til helt useriøst store summer og er en av de to store omdiskuterte teamene i india/hinduismen(det andre er abbort/fjerning av jentebarn).

Indian discooo! Røykmaskin og laserlys! Og harry råkkeband fra Chennai(fryktelig fryktelig, beklager altså bandet). To netter med fest tar hardt på i denne varmen og larmen, så i kveld er planen min virkelig å legge meg tidlig, for så å stå opp tidlig igjen i morra og jogge(!!), lese alt jeg burde lest og muligens på ridetur, også skal jeg i bryllup på kvelden med tre av mine medstudenter og fotografen vår!

Dro med auto 20min ut fra byen hjem til en fyr som heter Sonder(en av de få indiske navnene jeg klarer å huske) for å få henna-tattoo. Man bruker det egentlig i bryllup og store fester/høytider her. Hjemme hos Sonder fikk jeg og Maline servert dosa(indisk pannekake), te og kake av husmora og sjokolade fra sjokoladefabrikken hans. Enormt gjestfrie mennesker, det er en generell greie hvertfall her i sør.

Postkort på vei!

Hvis noen har lyst å sende meg post så er det mulig, til denne adressen::

Kulturstudier, NO 15 Kamatchiamman Koil Street, Puducherry- 60 5001, India.

Mitt indiske telefonnummer skulle jeg også skrevet her, men som den mobilbruker jeg er har jeg selvfølgelig allerede klart å miste min telefon. Hurra for at telefoner også er fryktelig billig i dette landet(forbrukerhjerne, det føles ikke særlig bra å forbruke noe som helst her mens man ser hvor forferdelig forurensa og forsøpla det er overalt).

Jeg presterte å putte to postkort i kassen uten frimerke på en kveld her, beklager bestemor og tante guri- nye kort er snart på vei! Noen som ikke har meldt fra om sin adresse men har lyst på postkort, do it! Og om noen som leser her har lyst på ne mail i ny og ne- si fra om det også (:



Ligger nå i senga på rommet mitt med kramper i magen, etter å ha sovet tilnærmet null i natt, og leser om hinduismen mens mine to medstudenter legger fram vår versjon av Bhagavadgita, en av hinduismens mest kjente epos som handler om Krishna, yoga og hengivelse. Den historien som Mahatma Gandhi brukte som sin bibel, og som ble oversatt til engelsk allerede på slutten av 1700-tallet.

I dag har vi vært på utflukt til Fort Gingee. 3-4 timer med buss, 4 kilometer opp og ned steintrapper(husker ikke hvor mange trinn men det var en del) opp på den toppen på bildet under her. Deilig med litt mosjon, selv om det var midt i verste solsteiken. Fin utsikt og nå har jeg også sett aper!

Noen av de fantastiske ungene i landsbyen ved studiesenteret. De vil jeg ha med meg hjem.

Hver onsdag har vi wacky wednesday, da kommer ungene til studiesenteret for å leke med oss, jeg rakk ikke å bli med forrige uke men gleder meg til neste gang. Blir så forelska i disse ungene, nå har jeg begynt å tenke på at jeg må jobbe på et barnehjem eller noe en periode. Det er så givende og engasjerende og morsomt å være med unger, og det ville føltes enormt å få jobbe med og gitt noe mer enn bare å henge med dem.

Etter de to første dagene med intro-to-india foredrag på studiesenteret er jeg postitivt overraska over hvor mye spennende historie dette unge landet har. Sudha, foreleseren, er utdannet i Kalkota og har jobbet som journalist i India i mange år(skriver blant annet for Indian Times). Hun er kjempeinspirerende og forteller veldig informativt og fint om historie, kultur, kolonitiden, konflikter, feminisme og religion. Studiesenteret vårt ligger i Chinna veerampattinam(litt usikker på skrivemåten her) 20 min med buss utenfor byen, der er det stille og fredelig og fantastisk fint! Palmersus og hengekøyer rundt bungalowene(hva er egentlig en bungalow?) hvor forelesningene blir holdt og strand 5min gange derifra. Vi får servert to måltid der hver hverdag, luksus er det :) god mat så langt ihvertfall.




Ellers er mat-erfaringene så som så etter en halv uke her. Har spist på litt forskjellige plasser, de fleste har god mat om man bestiller indisk synes jeg da(som egentlig generelt liker indiske smaker godt), men det kan ta fryktelig lang tid å få servert på en del steder. Indere har det ikke travelt og det regjerer en spesiell mentalitet rundt dette med tid her i landet får vi merke. Dette fenomenet går herved under navnet "Indian Time", med humoristisk undertone. I går når vi 5 stk spiste ute på en restaurant like rundt hjørnet for der vi bor, gikk vi først inn bare tre og bestilte mat mens de to andre rusla litt videre. Nå de kom etter minst 15 min senere og bestilte hadde vi ikke fått noe å drikke enda, og selv om de to etterkommerne bestilte det samme som meg for å satse på at det skulle gå raskere å få maten- gikk det 10-15 min fra den første til den siste ble servert.

En annen artig greie er at uansett hvor man går(butikk, restaurant, etc..) er det utrolig mange ansatte. Selvfølgelig for å gi flest mulig mennesker jobb, men det er veldig uvant og litt irriterende at 4 kelnere står å stirrer på rare, hvite skandinaver mens det tar så vilt utrolig lang tid til maten blir klar og alt er servert. På butikken like ved her står det to jenter bak hver kasse for å putte alt som handles i en pose.

Og ja; en av de mest sjokkerende tingene man fort legger merke til i India, er trafikken. Det ser ut som et stort kaos fra a til å. Vandrende mennesker, sykler, hele familier på scootre og motorsykler, små biler, store biler, sykkelrickshaws, autorickshaws, kyr, traktorer, busser, ku og vogn, alt på en vei(joda man ahr to adskilte kjøreretninger og sånt) og alle kjører fort og tuter masse! Sudha(foreleseren) sa i dag at det er tross alt kaoset et system i all trafikken og at hun liker å kjøre bil her i India, men får helt panikk når hun prøver å kjøre i europa. I dag på tur med skolebussen så vi en mopedist som kjørte rett inn i en fyr på tur over veien trillende med en sykkel. Selv om man kan få inntrykk av at folk ikke bryr seg i det hele tatt når det gjelder andre i trafikken så vistes det tydelig at mange er ansvarsbeviste og raske til å reagere når noe skjer. Bussjåførene våre(ja det er selvfølgelig to på en buss) var på tur ut straks de så hva som skjedde. Det så ut til å gå fint med han med sykkelen da, fikk mopeden over seg men jeg så ihvertfall ingen skrammer..

I går var vi 5 jenter på sari-shopping, vi skal ha temafest og Indisk dag på fredag, og da må vi ha tradisjonelle indiske klær. Det var fryktelig fryktelig vanskelig, vi gikk på en av de mange kles/stoff-butikkene i nærheten(indiske kvinner må være en smule forfengelige i henhold til antall sari-butikker) der alle veggene var fylt med forskjellige stoffer i hundrevis av farger og forskjellige kvalitet. Jeg valgte til slutt et mørk grønt stoff med små blomster, og mørk grønn matchende bluse under. Så ble vi sendt ut gjennom bakdøra og opp en trapp i bakgården der det satt 4 menn ved hver sin symaskin(her er det tydeligvis mennene som syr), der ble vi målt og valgte snitt på blusene til sarien som vi skal hente igjen på torsdag. Det blir artig å prøve det på. I morra ettermiddag skal vi få opplæring i hvordan-kle-på-seg-en-sari, som sansynligvis trengs siden denne tradisjonelle klesdrakten er en sju meter langt tøyremse.

Iravu vanakkam(god natt på tamil)!

Mygg. Mosquito. How it works. Jeg har ihvertfall 25 på det ene fotbladet, so it definetively works.

Klarte å legge igjen telefonen min hos Emil når vi flytta ut derfra, så det ser ut til at jeg blir alene i kveld. Ble egentlig bedt på en fest i kveld også, på et sted som heter Blue Lagoon, ei fransk jente skal være dj der i kveld og de lokale heltene fra festen i går skulle også dit om jeg husker riktig. Var litt usikker på hvordan det var å gå ut alene etter mørkets frambrudd men det går da fint, masse folk i gatene og litt mindre gatelys enn i norske bygater men finner fortsatt fram. Sitter nå på coffee.com, en nettkafé medtrådløst nett og masse god kaffe, jenta som jobber her sier det alltid er masse studenter fra kulturstudier her, og at om vi vil se film på stor skjerm eller andre ting så kan de åpne dørene for oss etter stengetid og greier. Servicefolk. Må si jeg er litt spent på om jeg blir matforgifta snart, tenker meg ikke om når jeg kjøper mat og sånt, dette må jeg virkelig bli flinkere på. Presterte å kjøpe meg en salat i går og iste med isbiter i dag(dette er typiske ting som advares mot for å unngå ekle bakterier). Men det frister så mye mer med kalde drikker i 30 varmegrader.

Jeg bor i et hus som heter Maison Raja, midt i byen. Leiligheten er stor med fire senger på to soverom, stor stue, kjøkken, do, dusj og en liten balkong. Det er takterasse på toppen, den glemte jeg å sjekke ut før jeg dro nå men skal gå en tur på taket å se på stjernene senere i kveld.


Det var veldig deilig å flytte inn, slappe av litt, gå på Nilgiri Supermarket som er en stor fin butikk med masse internasjonale varer å kjøpe såpe og litt juice og mat til kjøleskapet. Vet jeg har skrevet mye i dag og i går men det er så fryktelig mange opplevelser og så mye nytt enda, men når flere av studentene kommer og når studiene starter på mandag vil jeg tro det blir mindre tid til nerding. Tror ingen av de jeg skal dele leilighet med kommer før på søndag, så jeg må nye alenetiden fram til da.

Fikk forresten munnsår allerede på flyturen, som har vokst og spredd seg til begge leppene, så j...typisk meg, det er ikke særlig kult og litt skummelt med alle bakteriene i dette landet. Å få bakterieinfeksjon på leppene her kan fort bli skikkelig krise. Bra jeg har fylt opp sekken med eget reiseapotek, og så smart som jeg var tok jeg med medisin for sikkerhets skyld og har begynt å ta dem så satser på at det går fort over og at jeg ikke blir syk av det. Tamiz(Emil sin tamilske kompis som presenterte oss for alle inderne i går) fortalte dessuten at man får tak i akkurat de medikamentene man vil ha her, og i sterke versjoner. Og om de ikke finnes på en medisinbutikk så er det bare å gi legen noen ekstra rupis så ordner det meste seg. For et land!

Sri Lanka ligger ikke langt herfra, og de fleste som bor i denne delstaten er Tamiler og snakker tamil så vi får gode oppdateringer på hva som skjer på Sri Lanka fra de lokale her. Tamiler hadde kasta stein og knust ruter på det hotellet Helena(svenske jenta vi møtte i går) bodde på fordi det er drevet av ikke-tamiler. Og dagen før jeg kom var det demostrasjonsdag for å støtte Tamilene på Sri Lanka her i regionen, butikkene var stengt og folk hadde fri fra jobb. Bra jeg ikke kom akkurat den dagen.

Flytter snart inn i studentboligene. Det blir deilig aa settle down and relax. I gaarkveld/natt var vi paa en koselig bar, saa paa fest hos en lokal fyr i en leilighet ikke langt derfra, saa dro vi til et stort hus en halvtime utenfor byen, det varfantastisk fint. En venn av Emil(den danske studenten som jeg har bodd hos i natt) eier huset som de kaller The White House hehe. Satt paa takterassen og spilte paa kjeler med skje og gaffel under stjernehimmelen mens inderne dansa bangla-dans. Mye av india paa kort tid. Pondicherry er visst en av de renere indiske byene, likevel er det ganske stoevete og skittent i gatene.

Vi spiste middag paa takterassen i huset Emil bor i gaar, det ligger helt ute ved havet og utsikten er helt ubeskrivelig. Familien som bo i det huset lager middag til leietakerne mot en liten betaling. Tror vi betalte rundt 100 rupis hver(14 kr) for masse mat! De spiser litt fisk her men ellers er det stort sett vegetarisk mat noe som passer meg utmerket. Masse forskjellige typer broed og yoghurtdressing/dip-typer da, men det er saa mye annet godt at det gaar ganske greit aa holde seg unna. Blir vanskeligere med ris tror jeg. Jaja, saa faar magen jobbe litt.

utsikt fra takterassen i Emils leilighet

OK. Nesten to dogn med paa reisefot og endelig funnet nettkafe i Pondycherry, enn at jeg skal bo her i tre maaneder. Uansett hvor godt forberedt man er tror jeg det er umulig aa faa litt kultursjokk naar man kommer til India for foerste gang. Da jeg endelig etter alt for lang tid som ensom, troett og smaasyk reiser-alene-stempla menneske i London kom meg paa flyettil Mumbai ble plutselig alt saa mye bedre. Tro det eller ei. For det foerste var flyet til Air India dekorert med diverse etniske moenster i baade vegger og tak, det er saant som gleder litt mer enn hvitt hvitt og hvitt. For det andre var det stoore gode seter og ved den ene siden min satt en trivelig mann som fikk saa mange rodvinsflasker han bare ville og fortalte lystigere og lystigere om familielivet i India, sitt forhold til Europa, soennen sin, og selvfolgelig litt meninger om teknologiens utvikling og hva det gjoer med verden og litt saant, slik som voksne mennesker ofte bruker aa ha. Det er jo alltid interessant aa lytte til, og en grei start paa en "innfoering" i sosialantropologi. Paa den andre siden av meg satt en bestefar og bestemor med sin datterdatter paa 6 mndr. Hun het Aarchi og satt i fanget mitt og lo mens jeg sang "klappe soete" og "bae bae lille lamm". Det tredje som bidro til gode vibber var sending fra TV-serien "Shaava Shaava" som jeg fikk forklart er en sangkonkurranse med Bollywood-stjerner og visst veldig populaert. Litt paa lik linje med vaare norske kjendis-konkurranser paa TV? Skal legge inn en link til youtube-klipp fra det programmet naar jeg er paa min egen laptop, det blir artig kan dere tro!

Landa paa Mumbai airport, der hadde jeg nesten 5 timer ventetid noe som igjen ble litt slitsomt, idioti at jeg fant en relax avdeling med senge-stoler en halvtime foer boarding. Selvfoelgelig skifta de gate nr. 4 ganger iloepet av den siste timen foer boarding og saa jeg gikk litt fram og tilbake gjennom flyplassen og spurte mange uvitende flyplassmennesker og fikk allerede der opplevd den beroemte hoderistinga som ingen vet hva betyr og maa vaere unikt for dette landets befolkning. Men det gikk altsaa fint, jeg fant fra, helt alene. Mumbai var for meg forferdelig klam og fuktig luft, flygende smaakryp, tissehull i bakken(med do-ring ja), stoev og skitt.

Endelig framme i Chennai, gikk ut og ble straks overfalt av minst tre taxi sjaafoerer som ville hjelpe meg(evt tjene litt ekstra penger paa meg). Og det fikk de. I hvertfall to av de. Det slo meg ganske fort at jeg burde veksla enlitem sum Indiske Ruupis til slike anledninger, jeg maatte nemlig slite lenge med aa finne en minibank som fungerte paa ikke-indisk bankkort. Men de to taximennene fulgte meg og venta sikkert paa meg i en halv time. Det var godt ellers hadde jeg satt meg ned i en krok og graatt, litt oppgitt naar jeg hadd eklart meg saa fint saa langt ogsaa skulle alt stoppe opp fordi jeg ikke hadde tilgang paa penger. Var ikke saerlig blivende sted Chennai flyplass der og da. Taximann nr1. insisterte aa kjoere meg til bussen min for det mente han var best og billigst. Og det hadde han forsaavidt rett i. Gjett om jeg fikk smaken av India rett i fleisen. Tror denne mannen tok seg veldig godt betalt etter standarden, men for meg er 30 NOK veldig verdt aa betale for slik service. Han stoppa foran bussen paa veien og vinka den inn, tok ut sekken min og sendte meg paa, dette tok sikkert ikke mer enn 1 min, jeg rakk ihvertfall ikke aa faa med meg hva som skjedde foer jeg satt paa bussen. Rett buss til og med. Skikkelig skranglekjerre uten bakdoer og med vinduer svarte av skitt. En fin ting var at sola sto opp akkurat i dette oeyeblikk, en stor rund rosa sol over kysten! Saa langt syntes jeg India var fint og rart. Bra det er saa varmt her at man blir klam og svett i ansiktet, et godt grunnlag for gammelt asfaltstoev, ogsaa ser man litt brunere ut i ansiktet paa mistenkelig kort tid. 3-4 timer paa denne bussen kosta meg 45 ruupis. Hundre Indiske Rupi er akkurat naa verdt 14 NOK. Ganske billig vil jeg paastaa. Samme turen med Taxi ville kosta meg 2000 rupi=142 nok. 3 timer med taxi, og de kjoerer ikke akkurat sakte her!


sykkel-rickshaw sjåføren min :)

Ellers har jeg paa en halv dag inkludert en del soving/slumring sett de foerste loeskuene i mitt liv(kuer istedet for hunder altsaa) som spiser soeppel i gatene. Dette med India og hellige kuer var jo noe av det foerste jeg laerte om dette landet paa ungdomsskolen(muligens barneskolen og), men det er likevel litt av et kultursjokk aa se det med egne oeyne. De ser ikke saerlig hellige ut disse dyrene. En fyr paa bussen satte seg ved siden av meg, prikka med paa skuldra og ville ha tyggis. Og se paa iPoden min, og telefonene min, og avisa mi, selv om han ikke snakka eller forsto et ord engelsk. Merker raskt at det opereres med en annen form for intimgrenser i dette landet enn man er vant med i kalde skandinavia. Rickshaw har jeg ogsaa rukket aa ta i dag, og faatt proevd meg paa typiske rickshaw-kjoerere som later som de vet hvor de skal men egentlig ikke har peiling. Det er soeppel overalt her, langs veien og overalt, virkelig. Noen burde ta tak i kildesoertering og sanne ting. Ogsaa er det palmer her, og hav! Og strender! Og jeg har sett en dame balansere en vannkomme paa hodet. Og menn med skjoert. Og kjoert scooter(eller vaert passasjer da). Trafikken i det landet her assss. Har slumret noen timer i leiligheten til danske Emil, det var saa fantastisk deilig aa bli moett i byen, faa slengt fra meg sekken, tatt en dusj og legge meg nedpaa en seng. Dro paa en vestlig frokostplassfor guttene var lei av masala til frokost. Jeg gleder meg til de frokostene. Har stort sett snakket engelsk i dag fordi Magnus fra Stockholm har problemer med dansk(tihi). Senere paa dagen kom ogsa Kenth, ogsaa fra Danmark. Og om noen timer skal vi moete Helena fra Sverige. Og i morra kommer en haug med nordmenn. Nesten som i Syden dette! Deilig er det og. Hadde ikke takla aa vaere eneste skandinav i det landet her. Heldigvis at jeg ikke er blond. Paa tur fra Emils andre lilighet(han maatte bytte iloepet av dagen fordi den franske husverten hadde dobbelbooka) og hit ble jeg huka tak i av noen indiske damer som satt paa fortauet og spiste. Hun ene kunne si My name is, det var trivelig. Jeg gleder meg til aa begynne paa studiene. Dette blir en fin by aa vaere student i tror jeg. Emil og Magnus har etter henholdsvis to og en uke meldt seg inn paa et treningssenter, badmintonklasser, Tai Chi, laant og kjoept seg sykler og scooter og Emil har planer om aa ta salsakurs hehe. Jeg skal etterhvert sjekke om jeg faar tid til et fransk-kurs mens jeg er her, det hadde vaert fantastico. Og saa er dette Yoga-byen over de fleste yoga-byer ::) Om en halvtime skal jeg spise middag hos Emil sine verter(indiske familien som bor i leiligheten ved siden av) sammen med de tre guttene. Vi skal alle bo hos Emil i natt til vi faar tilgang til studentboligene i morra. Kanskje mulig at jeg blir der en natt til og for han har god plass og det ligger heeelt ved sjoen med fantastisk utsikt og i et nabolag med lokale boliger.


backpackers på flyttefot

Saa alt i alt har turen til naa gaatt greit. Hadde noen haaploese episoder paa veien men naa er jeg her og ting virker greit!

Det var alt for i dag. Tomorrows mission blir: laane sykkel, faa meg skomakerlaga sandaler, bli litt mer kjent med byen, kanskje flytte inn paa rommet mitt(det hadde egebtlig vaert deilig aa slaa seg til ro). Naa skal jeg ta sykkel-rickshaw tilbake til sekken min. Hadet paa badet!

Ensom og alene i verden(enn at det kan foeles saann selv om man er blant tusen andre) paa heathrow london, det er ikke saa stas aa reise helt alene. Ser fram til aa mote mennesker om et doegns tid og alle mine felles studenter om noen dager. Klarte aa kjoepe jorda reiseadapter foer jeg dro saa naa har jeg endelig kjoept en ny og kan faa lada opp alt elektronisk paa nytt. Fy som jeg blir avhengig av kommunikasjon naar jeg er vant til at det er saa lett. Nettkafe og engelsk tastatur bye bye.