Etter de to første dagene med intro-to-india foredrag på studiesenteret er jeg postitivt overraska over hvor mye spennende historie dette unge landet har. Sudha, foreleseren, er utdannet i Kalkota og har jobbet som journalist i India i mange år(skriver blant annet for Indian Times). Hun er kjempeinspirerende og forteller veldig informativt og fint om historie, kultur, kolonitiden, konflikter, feminisme og religion. Studiesenteret vårt ligger i Chinna veerampattinam(litt usikker på skrivemåten her) 20 min med buss utenfor byen, der er det stille og fredelig og fantastisk fint! Palmersus og hengekøyer rundt bungalowene(hva er egentlig en bungalow?) hvor forelesningene blir holdt og strand 5min gange derifra. Vi får servert to måltid der hver hverdag, luksus er det :) god mat så langt ihvertfall.




Ellers er mat-erfaringene så som så etter en halv uke her. Har spist på litt forskjellige plasser, de fleste har god mat om man bestiller indisk synes jeg da(som egentlig generelt liker indiske smaker godt), men det kan ta fryktelig lang tid å få servert på en del steder. Indere har det ikke travelt og det regjerer en spesiell mentalitet rundt dette med tid her i landet får vi merke. Dette fenomenet går herved under navnet "Indian Time", med humoristisk undertone. I går når vi 5 stk spiste ute på en restaurant like rundt hjørnet for der vi bor, gikk vi først inn bare tre og bestilte mat mens de to andre rusla litt videre. Nå de kom etter minst 15 min senere og bestilte hadde vi ikke fått noe å drikke enda, og selv om de to etterkommerne bestilte det samme som meg for å satse på at det skulle gå raskere å få maten- gikk det 10-15 min fra den første til den siste ble servert.

En annen artig greie er at uansett hvor man går(butikk, restaurant, etc..) er det utrolig mange ansatte. Selvfølgelig for å gi flest mulig mennesker jobb, men det er veldig uvant og litt irriterende at 4 kelnere står å stirrer på rare, hvite skandinaver mens det tar så vilt utrolig lang tid til maten blir klar og alt er servert. På butikken like ved her står det to jenter bak hver kasse for å putte alt som handles i en pose.

Og ja; en av de mest sjokkerende tingene man fort legger merke til i India, er trafikken. Det ser ut som et stort kaos fra a til å. Vandrende mennesker, sykler, hele familier på scootre og motorsykler, små biler, store biler, sykkelrickshaws, autorickshaws, kyr, traktorer, busser, ku og vogn, alt på en vei(joda man ahr to adskilte kjøreretninger og sånt) og alle kjører fort og tuter masse! Sudha(foreleseren) sa i dag at det er tross alt kaoset et system i all trafikken og at hun liker å kjøre bil her i India, men får helt panikk når hun prøver å kjøre i europa. I dag på tur med skolebussen så vi en mopedist som kjørte rett inn i en fyr på tur over veien trillende med en sykkel. Selv om man kan få inntrykk av at folk ikke bryr seg i det hele tatt når det gjelder andre i trafikken så vistes det tydelig at mange er ansvarsbeviste og raske til å reagere når noe skjer. Bussjåførene våre(ja det er selvfølgelig to på en buss) var på tur ut straks de så hva som skjedde. Det så ut til å gå fint med han med sykkelen da, fikk mopeden over seg men jeg så ihvertfall ingen skrammer..

I går var vi 5 jenter på sari-shopping, vi skal ha temafest og Indisk dag på fredag, og da må vi ha tradisjonelle indiske klær. Det var fryktelig fryktelig vanskelig, vi gikk på en av de mange kles/stoff-butikkene i nærheten(indiske kvinner må være en smule forfengelige i henhold til antall sari-butikker) der alle veggene var fylt med forskjellige stoffer i hundrevis av farger og forskjellige kvalitet. Jeg valgte til slutt et mørk grønt stoff med små blomster, og mørk grønn matchende bluse under. Så ble vi sendt ut gjennom bakdøra og opp en trapp i bakgården der det satt 4 menn ved hver sin symaskin(her er det tydeligvis mennene som syr), der ble vi målt og valgte snitt på blusene til sarien som vi skal hente igjen på torsdag. Det blir artig å prøve det på. I morra ettermiddag skal vi få opplæring i hvordan-kle-på-seg-en-sari, som sansynligvis trengs siden denne tradisjonelle klesdrakten er en sju meter langt tøyremse.

Iravu vanakkam(god natt på tamil)!