31. mars 2009

Enda en liten pause i oppgaveskriving. Jeg ser lyset i tunnelene og stresser absolutt ikke selv om jeg kanskje burde gjort det. Siden jeg ikke fikk skrevet eller lest noe særlig i går, var planen å stå opp til yoga klokka 6 i dag og begynne å jobbe straks timen var over. Men den gang ei. Jeg sov til 8, og har strengt tatt spist og drukket mer te enn jeg har skrevet i dag og.

Så her kommer dagens dillemma:
Skal jeg dra til Andaman-øyene på torsdag og kun ha 5-6 dager igjen i Pondy før jeg drar herfra? Eller skal jeg henge igjen her og risikere enda en rastløs småkjedelig helg med useriøs festing og spare pengene....?

Andaman kan se sånn ut da: og man kan dykke...og ri på elefant...

30. mars 2009


Faktisk en søppelbil! Det ser man ikke ofte, har sett kanskje 3 iløpet av de 2 månedene jeg har vært her i byen. Og Pondy omtales som en av de renere byene i India. Gatefeiere finnes det derimot flere av, og de jobber godt. Etter at mørket har kommet og folk forsvinner fra gatene kommer kostemafiaen fram og om natta er gatene veldig rene og ryddige. Men så fort sola kommer opp igjen ligger det straks flasker, poser skitt og søppel overalt igjen. Leste i avisa en dag her at plastikk som i plastposer og tekopper på butikker skal forbys i Pondicherry iløpet av juli om jeg husker riktig, som nr 2. i hele India. Da ble jeg litt stolt over byen "min", for plastsøppel er virkelig et av de store forurensingsproblemene her, og det er ikke for tidlig at det gjøres noe med dette problemet.

29. mars 2009



Torsdag var jeg på utflukt med Helene og Carima til den botaniske hagen og akvariet her i byen, det var ikke så veldig imponerende. Japanese garden fant vi ikke og Joy Train var stengt for reperasjon :( Helgene går alt for fort, ukene også. Fredag drakk vi drinker på Blue Lagoon og dansa, lørdag hadde vi en liten kosfest på taket. Jeg vil ha takterasse når jeg blir stor!! Spilte fotball i dag endelig, på en stadion på andre sida av byen, har snakka om det i mange uker men det har bare ikke blitt no av. Det var fantaastisk gøy og skal skje igjen!







Kreativiteten er utdødd, hjernen min er litt for slow og jeg sliter litt med å skrive oppgave som skal leveres på onsdag. Det blir en hard mandag og tirsdag for å si det sånn. Etter det er det no stress og tid for å virkelig nyte den siste tida i Pondicherry for fullt!

Har bare én hel helg igjen her faktisk, den andre går bort på HongKong-tur og så er planen å fly til Delhi lørdag den 18. april etter avskjedsfest den 17. Får klump i halsen og vondt i hjertet bare jeg tenker på det. Det blir fantastisk å oppleve nord-India, men gjett om jeg kommer til å gråte masse når jeg må si hadet til alle! Ohnoo..! Men Agra og Taj Mahal, Delhi, Manali og Dharamsala blir bra! Himalaya! Og muligens også en busstur til Nepal om jeg får med Ida på den og jeg får flytta flybilletten min uten å bruke altfor mye penger på det..

27. mars 2009


Gjett om jeg skal til Hong Kong om et par uker da! 中原地圖, 網上香港地圖冊

24. mars 2009



I går etter skoletid var jeg og flere av studentene med noen av de lokale guttene på båttur. Det var deilig å komme litt ut på havet og bade masse! Bølger, øl og kokosnøtter i fleng. Vi kjørte utenfor promenaden i Pondy og så fyrtårnet og Gandhi-statuen i solnedgang.


Og i går kjørte jeg scooter på venstre side av veien ja!
De siste dagene har jeg ikke brukt internett et eneste sekund, noe som må være ny rekord for min del på en lang stund. Forrige uke sosa jeg bort på ting jeg ikke engang husker hva var, ikke har jeg fått sendt postkortene jeg skulle sendt i over en uke heller. På fredag hadde studenter og ansatte coctail-party i et fantastisk flott hus litt utenfor byen, det var fint det, masse god mat, kaker, drinker, dansing(heftig bollywood-dans og indisk dans med guttene på studiesenteret selvfølgelig) og bål på taket! Festen døde ut tidlig så noen få av oss som var ivrig på å fortsette dro videre til "the white house" som jeg tror jeg har skrevet om før. Nå vet jeg til og med hvem som bor der og sånt, og det er alltid like trivelig. Jeg ønsker meg veldig en takterasse til fester under stjerneklar himmel..


Lånte bort nøkkelen min til Maline fredagsnatta og de hadde selvfølgelig dratt på stranda og glemt at jeg ikke hadde nøkkel så jeg var utelåst hele lørdagen buhu. Alt(eller det meste, ihvertfall akkurat denne dagen) med godt mot og det ble da en fin lørdag uansett. Hang på Daily Breads halve dagen, drakk masse te, møtte Agnes fra Polen som bor her og studerer Tamil. Også la jeg meg tidlig for en gangs skyld.

Søndag var en lang og innholdsrik dag. Kjørte auto fra Pondy halv åtte om morgenen til Chinna Verampattinam for å besøke Vasanthi og hennes familie. Jeg skriver oppgave i sos.ant om familiesituasjon(sånn ca, får se hva jeg ender opp med tilslutt)i et indisk hjem, og var sammen med dem hele formiddagen for å observere. Det var helt fantaastisk koselig, hun er verdens søteste dame- og alle som løp ut og inn hos dem var veldig trivelige. Svigermor i huset satt i kjøkkenhytta i bakgården og lagde idly's i flere timer fra jeg kom, og mange av naboene kom innom for å kjøpe frokosten til familien sin. Thilager- som jobber på studiesenteret og var med meg hele dagen, bad meg med til Cuddalore på forlovelsesfest den samme kvelden. Så etter å ha fått servert lunsj SOM VAR RIS BLANDET MED FISK(gjett om jeg følte meg dårlig ei stund da!!) tok jeg auto tilbake til Pondy for å løpe ut å kjøpe meg en ny litt finere sari. Thilager hentet meg på motorsykkel også kjørte vi tilbake til bussen som ventet på oss i Chinna Verampattinam. Der sto Vasanthi og alle de trivelige damene som etter denne turen ble mine nye venner og var ganske så stressa på min vegne. Jeg hadde fått hjelp av vaskedama på huset mitt til å ta på sarien, men de var ikke helt fornøyde og dro meg med inn i nærmeste hus for å ta den på på nytt. På bussen dro de fram smykker og bindis og kam og hårspenner og fikset meg klar til fest.


Etter en heftig tur med en fullpakka minibuss, var det puja i et tempel før vi gikk i tog til et hjem noen hundre meter borti gata. Der var det stappa fullt, svett og varmt, lang uforståelig forlovelsesseremoni og sør-indisk thali servert på taket til alle gjestene. Også kjørte vi buss en halvtime tilbake, og damene ville jeg skulle gifte meg med Thilager og bo i landsbyen sammen med dem. Knis.

18. mars 2009

India lukter. Kloakk, nybakte søtbrød, støv og eksos, curry og masala, råtten fisk og grønnsaker, ku og fjøs, bål og plastikkrøyk. Alt dette og mye mer på en gang. Og nå som det blir varmere og varmere i været for hver dag som går, blir det ikke akkurat mindre lukt.

16. mars 2009


Det er veldig mange interessante ting å observere og skrive om i dette landet, motivasjonen har bare vært mer fokusert på å være en del av alt den siste uka. Og jeg har hatt besøk- derfor kjære familie og venner har dere ikke hørt noe fra meg på en stund. Lista over alt jeg tenker på, legger merke til og kunne skrevet om er lang. Menneskene som lever her generelt er en interessant sammenligning, trafikken, køkultur, maten, alle de ansatte overalt og kaoset som regjerer overalt- slik oppfattes det hvertfall for oss overorganiserte skandinaver. Hvorfor folk gjør sånn og sånn, hva de gjør, hvem, hva, hvor og hvordan.

Miljøet jeg lever i blant mine medstudenter, studiesituasjonen og alt det kunne jeg også oppdatert litt på. Og alle de fine menneskene jeg møter. Og alt.



Det har blitt hverdagsliv å leve her nå etter 5 uker, jeg trives virkelig. Koser meg masse. Det er mange ting man kan irritere seg over og ikke like med india, men akkurat nå liker jeg så mye at jeg har lært å overse de negative tingene, og det fortsatt spennende å bare legge merke til ting man ikke liker. Vi har festa litt sånn som studenter bruker å gjøre, feira bursdager, brent bål på stranda under fullmånen, spist god mat og kake og is, shoppa, vært på sykehus, vært på 7 timers busstur til indias mes illeluktende by, dansa, gått på yoga, vært på festival, studert, øhm ja jeg vet ikke helt- hverdag på et vis..vi blitt en fin gjeng, men det begynner å merkes at vi bor så mange mennesker oppå hverandre, litt drama blir det, men det er også veldig fint og man blir godt kjent og får mange gode venner.

Thomas Hylland Eriksen foreleser i antropologi denne uka(og forrige uke forsåvidt), han er helt fantastisk. Og han er litt kjendis, følg bare med på tv innimellom.

10. mars 2009




Disse type merker er ikke kastemerker som mange tror, men bindi’s, eller påtte som det heter på tamil. De fleste indiske kvinner bruker dem som pynt, spesielt vedhøytider, festivaler og spesielle anledninger. Tradisjonen er at gifte kvinner skal gå med røde runde merker, mens ugifte skal bruke svarte, de mindre merkene med perler og diverse farger og fasonger brukes av alle og er mer til pynt enn for å markere noe. Damen på bildet i det forrige innlegget har svart merke, hun er enke.

Barna har også diverse merker i panna, de er for å bringe lykke og holde onde ånder borte.

De andre type merker som både menn og kvinner tegner på seg avhenger av hvilken del av hinduismen du tilhører, altså hovedsakelig om man er shivaitt(tilhenger av Shiva og hans nedstigninger) eller vishnuitt(tilhenger av Vishnu og hans avatarer og familie). Disse merkene gnis på i panna av en selv eller prester ved tempelbesøk og religiøse handlinger. Shivaitter tegner tre vannrette striper med lyst pulver i panna(noen også med en rød prikk), her bruker de hellig aske. Vishnuitter tegner ofte to streker fra toppen av panna og ned i en u eller v for å symboliserer foten til Vishnu, ofte med et pulver laget av sandeltre. I de templene jeg har vært i har jeg observert at folk flest bare gnir litt aske eller pulver i panna uten å tegne en spesiell strek, mens prestene som går rundt i templene har tydelig markerte merker. Disse prestene står en del høyere i samfunnsklassen enn andre mennesker og er sannsynligvis også mer opptatt av å vise det til omverden, jeg lurer også på at kun de høyest på rangstigen i hierarkiet bruker tydelige streker i panna, mens andre bare tegner et tilfeldig merke når de går i tempel eller tilber guder hjemme.




Elefanten er shivaitt, det er jeg og tydeligvis.


Når kvinner gifter seg tegner de et rødt merke i hårfestet under seremonien.

I både hinduistiske og buddhistiske yogatradisjoner er det punktet i pannen der merket festes- et av de 5 chakraene. For shivaitter kan plasseringen kanskje ha sammenheng med at Shiva har et tredje øye i pannen.

De merkene som er satt med pulver kan lett skylles bort med vann, bindiene er festet med klisterlim.

En artikkel om tamiler og kastemerker

Les mer på Wikipedia

9. mars 2009

Skulle skrive et innlegg om kvinner i india i går. Istedet brukte jeg hele dagen med religionsklassen i en ganske så luksuriøs buss med aircondition rundt omkring i området på besøk i diverse "delte helligsteder" som Knut Jacobsen kaller dem. Altså hellige pilgrims-steder som besøkes av både muslimer, kristne og hinduer. Bildene derfra ligger på Pondicherrys største sykehus sammen med Silje som er nyoperert og nå uten blindtarm. Her er en indisk kvinne på sitt kjøkken, hun er koselig og snill(husker ikke navnet hennes):
Denne kvinnens skjebne er altså slik; da hun mistet sin mann og forsørger i en trafikkulykke, hadde hun ikke lenger noen grunn til å være husmor og livet ble snudd på hodet- dermed tilbød kulturstudier henne jobb på studiesenteret og nå jobber hun der og tjener selv til livets brød og sine barn.

I Indus-samfunnet for 2500-5000 år siden ble kvinner hyllet og sett opp til, i dag er det et annerledes kvinnesyn i India og sør-asia. Selv om shakti og kvinnelig guddomelighet er en stor del av hinduismen, kommer nok ofte kvinner i andre rekke enda i dette landet. En av de to store skamplettene i India er foster(/barne)-drap. Det er status å bringe fram guttebarn til familien. I india er det ulovlig å skanne foster og å informere om kjønn før fødselen for unngå dette problemet, men likevel er det utbredt at leger og helsearbeidere på forskjellige vis gir mødrene informasjon om kjønn før fødselen, noe som ofte resulterer i abort av jentebarn.
Et fenomen rundt om i landet er lastebiler med røntgen-maskiner som dukker opp i landsbyer for å tilby fosterskanning, og man behøver ikke engang gå til et sykehus for å få opplysninger om babyens kjønn. Spesielt en del steder nord i India er det en tendens at jentebarn forsvinner eller ikke fødes, og det finnes eksempler på kvinner som gifter seg med flere brødre i en familie fordi det er så overbefolket av menn.

Ekteskap i hinduistisk tradisjon skal foregå innen kaste, men utenfor familie. 70% av indias befolkning bor i små landsbyer, og jenter må derfor oftest gifte seg utenfor sin landsby. Brudens familie finansierer bryllupet og betaler medgift til brudgommens familie. Dette med medgift har utviklet seg til stor business, og er det store diskusjonstemaet mellom brudeparets familier før bryllup, mange familier må ta opp store lån til dette formålet. Bryllupet er en vanskelig situasjon for bruden som må forlate sin familie og sitt hjemsted for en fremmed landsby og sin nye familie. Bruden lever ofte under stort press fra sin nye familie, og spesielt svigermor- som bor under samme tak, for å bringe fram en sønn til familien. Å føde en sønn medfører medgift fra hans kommende brud.

Det er en kjent og omtalt sak i vesten om barnebryllup i india, nå er det ulovlig å gifte seg før man er 21- men barnebryllup skjer stadig- i slike omstendigheter er paret sammen fra de når puberteten og jenta blir ofte gravid allerede i 13-14-års alderen. Det er vanlig at foreldrene avtaler bryllup for sine barn, da avhenger det både av kaste, status, penger og spesielt astrologi. Heldigvis har det gått raskt framover i disse samfunnene og det skjer oftere og oftere at par gifter seg av ekte kjærlighet, og at foreldre godtar barnas ønske om å finne sin egen partner.

Så langt kom jeg, litt mer omfattende om kvinnens plass i samfunnet kommer sansynligvis etter neste ukes seminar om temaet.

5. mars 2009

Yoga klokka 6 om morgenen ved soloppgang er til å anbefale!
Å bli velsignet av en elefant er også ganske morsomt.
Indiske søtsaker er ikke like morsomme, mer ekle, spesielt de som ser ekle ut.
Oog i dag har jeg dansa indisk tradisjons-dans med Puja, første time, det var fantastisk gøy og deilig! Skal gjennom to koreografier iløpet av kurset, denne første er en enkel tradisjonell slowgoing dans, mens den andre vi skal danse er ekte bollywood-stil!

4. mars 2009

Angrep på et cricketlag fra Sri Lanka i Lahore, Pakistan i går. Om dette angrepet var ment for å ødelegge Pakistans planer om cricket-VM eller om det har mer med problemene på Sri Lanka å gjøre er vanskelig å si. Ganske aktuelt å følge meg på for meg som sitter midt imellom uansett. Det er spennende med nyheter i disse områdene, og minst like mangfoldig og spesielt som religionene og kulturen generelt. Knut A Jacobsen, forelsere i religionsvitenskap og forfatter av flere av mine pensumbøker sier Indiske aviser er mye mye bedre enn skandinaviske- naturlig nok- det er tross alt en del flere lesere her også...

En film vi så med den forrige religionsforeleseren, Veer - Zaara, handlet mye om Lahore og Pakistan i forhold til India(spes nord-india), den anbefales å se, klissete romantisk mellom en indisk mann og ei pakistansk dame, men likevel en god film med en del saklige tema også, med noen av de beste skuespillerne i Bollywood-verden.

I Kirgistan har myndighetene forbydd skaut på skoler, det må jeg si var imponerende i disse kvinnedags-tider.

2. mars 2009

I England er det tydeligvis litt arbeidsledighetskrise, i Trondheim er det mer snø enn på 23 år, foreleseren min i rel.vitenskap sier at den befolkningsveksten som når han var ung ble sett på som en krise- og siden da er fordoblet- nå ses på som en ressurs her i India. Det skjer ting med verden.

Fant akkurat ut at den låta jeg har gått og nynna på i mange dager er soundtracket til denne nylig så omtalte filmen:
'
Slumdog Millionaire går vel på kino i norge i disse dager, og er virkelig verdt å se. Den er en kjærlighetshistorie med utgangspunkt i historien til en gjeng hjemløse barn i Mumbai. Så den på tv for et par dager siden, og akkurat nå vises den på storskjerm på taket her jeg bor.

Storåsfestivalen slipper 14 nye band til sommerens festival hver dag de neste 14 dagene, spennende tider for festivalfans. Machine Head er allerede offentliggjort, og det synes nå ihvertfall jeg er ganske fett. Ny nettside i morgen så vidt jeg har fått med meg fra den andre siden av jorda.

Etter å ha bestemt meg for å droppe det ene faget jeg skulle ta har skuldrene senket seg og jeg har gått hardere inn for å nyte livet i Pondicherry og India, og det har jeg planer om å fortsette å gjøre. I kveld kjøpte vi oss mango-milkshake til 60 rupis(dyyrt) og take-away-pizza til filmen, det er luksus! Og i morra er det en måned siden jeg dro fra Trondheim.

1. mars 2009

Årlig dansefestival til Shiva i Chidambaram




Auroville har bursdag, feiring like før soloppgang


Sånn ser siste del av skoleveien ut, der kjører vi hver dag i sanden mellom palmene. Litt annet forhold til veistandard her enn hjemme i Norge, i Bergen klager sjåførene på ryggproblemer pga brostein, i trøndelag får ikke ungene ta skolebussen når det er dårlig asfalterte veier, her kjører vi i kaostrafikk i alt for høyt tempo blant kyr, syklister, traktorer og mopeder, på humpete veier, i sanden på stranden og noen ganger tenker jeg at hvis jeg hadde holdt hånda ut vinduet på bussen hadde jeg ikke hatt noen hånd lenger.

En sånn skapning finnes ikke på norske klasserom, her har vi mange av dem kravlende rundt beina våre.

Peace&conflict eller peace&love studentene som jeg liker å kalle dem holde peace-stemninga oppe med kos og latter mellom forelesning og lunch(varm lunsj-buffet hver dag klokka 13) på studiesenteret. Vi lever godt :)
Bloggen min henger seg opp for meg og jeg får ikke lasta opp bilder....prøver igjen.