Skulle skrive et innlegg om kvinner i india i går. Istedet brukte jeg hele dagen med religionsklassen i en ganske så luksuriøs buss med aircondition rundt omkring i området på besøk i diverse "delte helligsteder" som Knut Jacobsen kaller dem. Altså hellige pilgrims-steder som besøkes av både muslimer, kristne og hinduer. Bildene derfra ligger på Pondicherrys største sykehus sammen med Silje som er nyoperert og nå uten blindtarm. Her er en indisk kvinne på sitt kjøkken, hun er koselig og snill(husker ikke navnet hennes):

Denne kvinnens skjebne er altså slik; da hun mistet sin mann og forsørger i en trafikkulykke, hadde hun ikke lenger noen grunn til å være husmor og livet ble snudd på hodet- dermed tilbød kulturstudier henne jobb på studiesenteret og nå jobber hun der og tjener selv til livets brød og sine barn.
I Indus-samfunnet for 2500-5000 år siden ble kvinner hyllet og sett opp til, i dag er det et annerledes kvinnesyn i India og sør-asia. Selv om shakti og kvinnelig guddomelighet er en stor del av hinduismen, kommer nok ofte kvinner i andre rekke enda i dette landet. En av de to store skamplettene i India er foster(/barne)-drap. Det er status å bringe fram guttebarn til familien. I india er det ulovlig å skanne foster og å informere om kjønn før fødselen for unngå dette problemet, men likevel er det utbredt at leger og helsearbeidere på forskjellige vis gir mødrene informasjon om kjønn før fødselen, noe som ofte resulterer i abort av jentebarn.
Et fenomen rundt om i landet er lastebiler med røntgen-maskiner som dukker opp i landsbyer for å tilby fosterskanning, og man behøver ikke engang gå til et sykehus for å få opplysninger om babyens kjønn. Spesielt en del steder nord i India er det en tendens at jentebarn forsvinner eller ikke fødes, og det finnes eksempler på kvinner som gifter seg med flere brødre i en familie fordi det er så overbefolket av menn.
Ekteskap i hinduistisk tradisjon skal foregå innen kaste, men utenfor familie. 70% av indias befolkning bor i små landsbyer, og jenter må derfor oftest gifte seg utenfor sin landsby. Brudens familie finansierer bryllupet og betaler medgift til brudgommens familie. Dette med medgift har utviklet seg til stor business, og er det store diskusjonstemaet mellom brudeparets familier før bryllup, mange familier må ta opp store lån til dette formålet. Bryllupet er en vanskelig situasjon for bruden som må forlate sin familie og sitt hjemsted for en fremmed landsby og sin nye familie. Bruden lever ofte under stort press fra sin nye familie, og spesielt svigermor- som bor under samme tak, for å bringe fram en sønn til familien. Å føde en sønn medfører medgift fra hans kommende brud.
Det er en kjent og omtalt sak i vesten om barnebryllup i india, nå er det ulovlig å gifte seg før man er 21- men barnebryllup skjer stadig- i slike omstendigheter er paret sammen fra de når puberteten og jenta blir ofte gravid allerede i 13-14-års alderen. Det er vanlig at foreldrene avtaler bryllup for sine barn, da avhenger det både av kaste, status, penger og spesielt astrologi. Heldigvis har det gått raskt framover i disse samfunnene og det skjer oftere og oftere at par gifter seg av ekte kjærlighet, og at foreldre godtar barnas ønske om å finne sin egen partner.
Så langt kom jeg, litt mer omfattende om kvinnens plass i samfunnet kommer sansynligvis etter neste ukes seminar om temaet.