De siste dagene har jeg ikke brukt internett et eneste sekund, noe som må være ny rekord for min del på en lang stund. Forrige uke sosa jeg bort på ting jeg ikke engang husker hva var, ikke har jeg fått sendt postkortene jeg skulle sendt i over en uke heller. På fredag hadde studenter og ansatte coctail-party i et fantastisk flott hus litt utenfor byen, det var fint det, masse god mat, kaker, drinker, dansing(heftig bollywood-dans og indisk dans med guttene på studiesenteret selvfølgelig) og bål på taket! Festen døde ut tidlig så noen få av oss som var ivrig på å fortsette dro videre til "the white house" som jeg tror jeg har skrevet om før. Nå vet jeg til og med hvem som bor der og sånt, og det er alltid like trivelig. Jeg ønsker meg veldig en takterasse til fester under stjerneklar himmel..


Lånte bort nøkkelen min til Maline fredagsnatta og de hadde selvfølgelig dratt på stranda og glemt at jeg ikke hadde nøkkel så jeg var utelåst hele lørdagen buhu. Alt(eller det meste, ihvertfall akkurat denne dagen) med godt mot og det ble da en fin lørdag uansett. Hang på Daily Breads halve dagen, drakk masse te, møtte Agnes fra Polen som bor her og studerer Tamil. Også la jeg meg tidlig for en gangs skyld.

Søndag var en lang og innholdsrik dag. Kjørte auto fra Pondy halv åtte om morgenen til Chinna Verampattinam for å besøke Vasanthi og hennes familie. Jeg skriver oppgave i sos.ant om familiesituasjon(sånn ca, får se hva jeg ender opp med tilslutt)i et indisk hjem, og var sammen med dem hele formiddagen for å observere. Det var helt fantaastisk koselig, hun er verdens søteste dame- og alle som løp ut og inn hos dem var veldig trivelige. Svigermor i huset satt i kjøkkenhytta i bakgården og lagde idly's i flere timer fra jeg kom, og mange av naboene kom innom for å kjøpe frokosten til familien sin. Thilager- som jobber på studiesenteret og var med meg hele dagen, bad meg med til Cuddalore på forlovelsesfest den samme kvelden. Så etter å ha fått servert lunsj SOM VAR RIS BLANDET MED FISK(gjett om jeg følte meg dårlig ei stund da!!) tok jeg auto tilbake til Pondy for å løpe ut å kjøpe meg en ny litt finere sari. Thilager hentet meg på motorsykkel også kjørte vi tilbake til bussen som ventet på oss i Chinna Verampattinam. Der sto Vasanthi og alle de trivelige damene som etter denne turen ble mine nye venner og var ganske så stressa på min vegne. Jeg hadde fått hjelp av vaskedama på huset mitt til å ta på sarien, men de var ikke helt fornøyde og dro meg med inn i nærmeste hus for å ta den på på nytt. På bussen dro de fram smykker og bindis og kam og hårspenner og fikset meg klar til fest.


Etter en heftig tur med en fullpakka minibuss, var det puja i et tempel før vi gikk i tog til et hjem noen hundre meter borti gata. Der var det stappa fullt, svett og varmt, lang uforståelig forlovelsesseremoni og sør-indisk thali servert på taket til alle gjestene. Også kjørte vi buss en halvtime tilbake, og damene ville jeg skulle gifte meg med Thilager og bo i landsbyen sammen med dem. Knis.