Etter en ti-timers busstur som ble til 14 kom jeg og Paul til Kochi i Kerala i dag tidlig, jeg sov som en stein hele turen i en semi-sleeper buss(sove-seter)vaakna kun opp da vi maatte bytte buss og av en fyr som ville ha setet sitt som jeg laante. Da vi naermet oss Kochi tidlig i morges begynte fyren i setet foran meg aa spille Shanti Shanti Om Shanti(...) fra sin fancy'e mobiltelefon som folk her ofte liker aa gjoere, det resulterte i at fyren paa andre sida av midtgangen gikk inn for aa overdoeve Shanti med et laatutvalg som muinnet mistenkelig mye om en absolute music skive fra 90-tallet en gang. Litt tidlig paa dagen for min del, men litt artig er det alltid med denne briefinga. Er veldig usikker paa om jeg kan venne meg til backpackerlivet, aa bare henge rundt uten faste gjoeremaal der dagen flyter forbi uten at man vet hva man egentlig har brukt de til. Fant ihvertfall Magnus, Hanne, Elna, Tora og Tameez straks vi kom hit og fikk booka inn paa et veldig fint sted. Det gaar visst noe spennende Cricket-finaler paa TV i kveld saa vi maa henge inne hehe, og her i denne delen av landet regner det!! Med luftfuktighet paa 90% og torden, lyn og plaskregn hver kveld var det en god ide aa kjoepe regnklaer i dag, full dress, og regnhatt ikke minst! Bilder kommer sansynligvis etterhvert naar jeg faar kobla min egen maskin til nett.

Aa blir forlatt i Pondicherry og to dager etter selv forlate byen ble en taarevaat affaere. Det ble mer enn en siste fest, og jeg tror vi hadde tre "last suppers". De to siste dagene i byen rakk jeg aa faa meg enda en lokal venninne som dro meg med hjem og overalt i byen for aa hilse paa sine venner og familie. Hun fulgte meg til og med til bussen i gaar, og ringte en time senere for aa hoere om alt gikk bra. Aldri aldri kommer alle studentene og menneskene rundt oss til aa samles paa samme maate igjen. Det er saa rart aa tenkte paa at et nytt kapittel i livet er over og aldri kommer tilbake. Jeg har hatt en fantastisk tid i Pondicherry og kjenner at jeg maa tilbake dit for aa moete alle menneskene der igjen. Merkelig nok saa blir jeg saa fryktelig knytta til alle stedene jeg oppholder meg og moeter nye mennesker.


De siste dagene i Pondy fikk meg til aa tenke mye paa hva livet er verdt og at jeg har behov for aa gi mer, aa moete mennesker som har bodd paa gata hele livet men likevel smiler og er glade og imoetekommende, at mennesker som aldri har eid mer enn klaerne de gaar i og noen tepper aa sove paa likevel deler mat og drikke med meg- som gaar rundt med ny klokke, solbriller og rene klaer- det roerer rundt i hjerte mitt. I gaar mens jeg satt med ei 4 aar gammel jente paa fanget paa gatehjoernet der familien med fire barn bor, ble jeg virkelig nedstirra av folk som gikk forbi, flere kom bort og spurte direkte til meg hvorfor jeg kjente disse menneskene. At de tydelig litt mer velstaaende ser ned paa en vestlig turist fordi jeg snakker med dem som lever nederst paa stigen i dette samfunnet, gjoer meg fryktelig trist, oppgitt og sint. Meri, damen som presenterte meg for disse folka, hvisket til meg om to av de som sto og stirra paa oss- stupid girls. Hun har selv bodd paa gata i mange mange aar, etter at foreldrene hennes brente henne i ansiktet og kasta henne ut da hun ikke ville staa opp og gaa ut midt paa natta for aa kjoepe alkohol til sin far. Glad jeg fikk moete alle disse foer jeg dro, det gav meg litt aa tenke paa.

Paa en annen side var det deilig aa komme seg ut paa tur og. Aa reise litt sammen med noen av de jeg har bodd sammen med i 3 maaneder gjoer det ikke saa trist aa ikke vaere i Pondy lenger. I morgen drar vi til backwaters for aa flyte rundt paa en husbaat i et doegn. More to come.