Om to og en halv time sitter jeg i taxi på vei til flyplassen. Nå dunker hjertet mitt urytmisk og det flyr levende sommerfugler rundt i magen. Det er nok fare for at det blir litt snørr og tårer i kveld. Har allerede klump i halsen bare av å skrive dette. Date på daily bread med gjengen her om en times tid, før vi snører sekkene og vinker ut bakruta på bilen. Kan ikke foresstille meg hvor rart det blir å komme hjem. Fikk flyttet flybillett fra 14. mai til samme fly som Hanne og Tora i kveld. Superfantastisk. Og min kjære storebror har lovd å hente meg med sin splitter nye stasjonsvogn på berkåk stasjon i morgen kveld! Oæ. Det blir så rart! Gleder meg og gruer meg på en gang.

De siste dagene her i Pondicherry kan jeg vel ikke påstå å ha brukt til så mye fornuftig, annet enn å bruke mer penger på gaver til meg selv og alle hjemme. Sett cricket på tv, drukket masse chai og spist mat hos en fantastisk vertinne på Raj Maison i Romain Rolland Street der jeg har bodd de siste døgnene med Tora, Hanne, Eli, Emma og Cecilie. Hadde en siste runde på Le Space før Karoline og Helene dro for et par dager siden og slukna på rommet deres med aircondition. Rakk å sole meg nøyaktig én time her om dagen, og har hatt en ekstra runde rundt i byen med kamera for å sikre meg at jeg ikke glemmer stamstedene.

Er fryktelig glad for at jeg dro tilbake til Pondy etter en uke i Kerala faktisk. Følte meg ikke helt ferdig med denne byen, og det vet jeg forsåvidt ikke om jeg gjør enda heller. Har lyst å dra tilbake hit for å jobbe med gatebarn eller på et barnehjem. En gang...

I dag var siste God Morgen India, i morgen blir det Hallo Norge.