Chandigarh, eventyrland og bitende kulde

Siden det ikke gikk noen busser direkte til Manali som var vaart maal i neste omgang, tok vi en stopp paa veien i Chandigarh. En by som ble planlagt like etter at britene dro sin vei i 1947, og bygd iloepet av 50-60 tallet for aa skape et nytt utbant sentrum i staten Punjab som ble delt mellom Pakistan og India, og for aa gjoere plass til alle flyktningene som kom over grensa. Den kjente arkitekten og hva han naa ikke er Le Corbeasieur er hjernen bak denne byen som er en annen verden i forhold til resten av India. Byen er delt opp i sektorer, med boliger, butikker og alt man trenger i umiddelbar naerhet i sin sektor. Gatene er brede og trafikken er ganske kontrollert med trafikklys, rundkjoeringer, trealleer og blomster. Alt var ikke uventet ganske saa dyrt her saa vi kom ossfort derifra, men overnatta en natt paa et fint hotell(et av de billigste i byen) med varmt vann, stor seng, veranda og room service. Hurramegrundt det var deilig saa lenge det varte.

Vi fikk sett noen kule ting, blant annet Nek Chand Fantasy Rock Garden som er en ja: fantasi stein hage laget av soeppel og skrot. Det var fantastisk, som aa gaa rundt i et eventyr.


Ogsaa fikk vi kjoept litt nodvendigheter til vaar ferd opp ti fjellene, ullgenser, dongeribukse og sko! Denne byen var litt som aa vaere i Europa. Veldig vestlig i baade mattilbud, klesstil og ja egentlig det meste. Rent og pent var det og.

Saa hoppa vi paa det som ifoelge mannen paa reisebyraaet(han virket veldig trivelig tidligere paa dagen da han serverte oss chai)en super deluxe buss opp mot Manali, den skranglet og humpet verre enn en traktor i skogen, vinduene gikk opp hele natta og et av setene jeg satt paa var loest. Jaja, men vi kom naa fram etter 10-12 timer med flere chai-pauser iloepet av natta og gjett om vi har kommet opp i fjellene. Her ligger det snoe ned til bebyggelsen og det er isende kaldt. Vi vurderer aa leie snowboard og faa litt paaskefoelelse naar vi har muligheten.
Ca saann ser det ut rundt meg: