NEPAL: Never Ending Peace And Love

Allerede etter to dager har jeg faatt masse nye venner, privat konsert med tradisjonell Nepalesisk musikk, foerste leksjon i den Nepalesiske versjonen av fele, leksjon i buddhistisk Tanhka kunst, Nepalesisk middag med en smart lokal mann som driver et barnehjem oppe i fjellene utenfor byen med masse filosofiske tanker, og ja mengder med te.

Aa lande paa flyplassen i Kathmandu uten US Dollars eller Nepalesisk rupees til aa fikse visum kunne blitt en skikkelig nedtur, men med god hjelp fra trivelige mennesker ordna det seg til slutt. Jeg hadde selvfoelgelig bare indisake rupees og visa-kort, ingen muligheter for aa faa veksla det inne paa flyplassen saa jeg maatte gaa gjennom alle sikkerhetskontrollene, forlate baggasjen min og snike meg ut til minibank. En fyr ville laane meg penger mot at jeg bodde paa hotellet hans, det var litt for dyrt for meg saa jeg ble en smule oppgitt og det vistes nok ganske godt saa han sendte meg med en annen trivelig fyr som hjalp meg aa finne penger og ventet paa meg utenfor flyplassen for aa kjoere meg gratis til byen. Det kom ogsaa en annen kompis og sa hvordan har du det paa norsk til meg, gjetta at jeg var student og 22 aar. Da ble jeg en smule satt ut, men de tok baggasjen min og sendte meg avgaarde til et ok gjestehus saa jeg fikk slappa av og tatt igjen litt soevn.

Naar jeg vaakna opp utpaa kvelden fikk jeg servert varmt vann med rom og honning i resturanten(eller rommet med de to bordene) nede ved resepsjonen, med regn og lyn og torden utenfor- i samtale med de samme folkene som tidligere paa dagen kom det fram at han ene ihvertfall ikke var no saerlig glad i India. Man laerer mye om et land paa kort tid av aa moete lokale mennesker. Da regnet stoppa vaaget vi oss ut i gaten for aa faa litt mat, momos(tibetanske dumplings) og lassi med Shelly fra Holland og Laslie fra California.

Dagen etter var det paa tide aa komme seg ut aa se litt av byen, langt kom jeg ikke foer jeg ble stoppet av en av de mange lokale Sarangi-selgerne. Det endte opp med te, en godt fornoyd mann med en fele mindre, meg med en fele mer og gratis leksjoner i en maaned. Saa grugled dere til jeg kommer hjem og kan spille skjaerende trudelutter paa en firestrengs fele. Der fikk jeg ogsaa info om den eneste tradisjonelle musiker-kasten i Nepal. De er et undertrykt folkeslag, men utrolig flinke musikere. Og privat konsert med floyte, trommer, sarangi, sang og dans! Etter det tok min sarangi-guru meg til New Road for aa sjekke priser paa kamerautstyr, jeg har nemlig lest i Lonely Planet at det er mulig aa faa tak i billig utstyr der. Litt billigere enn Norge var det men ikke store prisforskjeller. Men uansett, jeg trenger en zoomlinse til alle utfluktene her, saa det blir shopping in dag.

Samme dag, paa tur for aa finne mat ble jeg stoppet av en fyr som viste meg veien tidligere paa dagen, og tok en kopp te i butikken hans. Nepaleser som nettopp har startet barnehjem i fjellene som jeg vurderer aa vouluntere for i et par uker om det er mulig. Skal gaa aa ta en prat med han snart. Ogsaa gjoere litt sightseeing, ogsaa faa en ny leksjon i Sarangispilling. Vare litt effektiv med andre ord, etter aa bare ha vandret rundt kvartalet her i Thamel i to dager.

I morra tidlig skal jeg nemlig ut paa tur, rafting og national park med elefant-safari! Like greit aa komme seg litt ut fra denne oasen av vestlig kultur, forurensing og stroemkutt! Og det er her alle kakkerlakkene er!

Og ja: GOD PAASKE! Jeg har allerede hatt paaskeferie i Manali for noen uker siden med snowboard og nesten kvikklunsj!